Aktuelt

Nyhetsarkiv

Statsbudsjettet 2019 - en analyse

9. oktober 2018 Tags:

Det står mange gode formuleringer i Kulturdepartementets forslag til budsjett for 2019, men det er grunn til å gjøre en dypere analyse av hvilket bilde budsjettet faktisk tegner.

Sammenlikner vi regnskapet for 2013 med forslaget for 2019 viser det følgende:

  2013 2019 Endring i % Endring justert for KPI
Filmfondet 436.501.000 520.160.000 + 19% + 4%
Regionale filmsentre 42.951.000 57.100.000 + 33% + 17,7%
Regionale filmfond 10.500.000 23.300.000 + 122% + 106,7
Audiovisuelle prod. (TV2) 10.333.00        0    
SUM TIL NORSK PROD. 500.285.000 600.560.000 + 20% + 4,8%

 

Med andre ord har tilskuddene til norsk audiovisuelt innholdsproduksjon via NFI og det regionale virkemiddelapparatet stått nærmest stille gjennom 6 budsjetter fra Høyre/FrP/Venstre budsjettsamarbeid siden høsten 2013.

Vi verdsetter naturligvis at vi nå har en kulturminister som snakker opp film, kunst og kultur og at det legges fram et budsjett hvor tilskuddet til Filmfondet øker med 6% fra revidert 2018 budsjett (en 3,6% økning når vi justerer for KPI).

Vi verdsetter at Regjeringen har besluttet å utsette salget av Filmparken AS inntil videre, men etter at Filmparken har levd med “salgsspøkelset” hengende over seg de siste 10 årene, har dette gått kraftig utover mulighetene til langsiktig tenkning både hva gjelder vedlikehold og langsiktige avtaler. Det er derfor nå svært maktpåliggende at det skapes forutberegnelighet for Filmparken og at den tilføres midler for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Vi verdsetter at rammen til insentivordningen blir økt, men vil påpeke at en samlet bransje og våre støttespillere, LO, NHO og Virke har uttrykt gang på gang at ordningen må flyttes fra KUD til Næringsdepartementet og endres fra en rammestyrt ordning til en rettighetsbasert ordning, slik de aller fleste land har innrettet sine ordningen. Slik ordningen nå er innrettet har den verken den appellen til internasjonale produksjoner som er intensjonen og den dekker heller ikke norske produksjonsselskapers behov for en ubyråkratisk og effektiv ordning. Insentivordningen har et stort potensial dersom den blir riktig innrettet. Departementet har flere ganger lovet å komme tilbake til en slik ny innretning og vi hadde forventet at statsbudsjettet for 2019 i det minste ville ha kommet med signaler om dette.

Vi verdsetter også at kulturministeren har fokus på kjønn, kjønnsbalanse og kjønnsrepresentasjon og at budsjettproposisjonen setter fokus på film- og TV-bransjens utilfredsstillende kjønnsskjevhet, men vi spør oss om NFIs handlingsplan for å rette opp i kjønnsskjevheten er tilstrekkelig for å rette opp i skjevheten.

Kulturministeren snakker mye om at vi må få inn mer private investeringer i kulturproduksjon og i budsjettproposisjonen står det bl.a.: “Det er behov for å se på nye løsninger for finansiering og tilgjengeliggjøring av pengestrømmene i verdikjeden for filmer og serier i Norge. Departementet vurderer dette bl.a. i forbindelse med revidert direktiv for audiovisuelle medietjenester, som fortsatt er til behandling i EU.”

Dette er faktisk feil for 6. juni 2018 ble det enighet mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union om hva som skal omfattes av det reviderte direktivet for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Det nye regelverket vedtas i EU denne høsten, og kommer også til å medføre endringer i norsk lov.

Et samlet Storting påla Regjeringen å implementere artikkel 13 i AMT-direktivet, den såkalte Medfinansieringsordningen, allerede 2.12.2015 og bransjen har presset på departementet helt fra 2013 for å få implementert artikkel 13. Regjeringen har hele tiden skjøvet dette foran seg og har valgt utredninger i stedet for implementering. NFI kom vinteren 2017 med helt klare anbefalinger til Regjeringen om hvordan Norge bør implementere artikkel 13, men deres råd førte kun til at kulturministeren bestilte en ny utredning.

Artikkel 13 i AMT-direktivet er et kraftfullt verktøy for å få økt den private investeringen i audiovisuelt innholdsproduksjon og her har Regjeringen alle muligheter til å vise at de mener alvor når de ønsker mere private investeringer. Det haster for bransjen å bli tilført nye friske midler.

Det er paradoksalt at Statsbudsjettet ble lagt fram samme dag som FNs klimapanel la fram sin nye spesialrapport. Her slås det fast at med dagens innsats har ikke verden sjanse til å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sammenlignet med det temperaturen var før den industrielle revolusjon.

Om målet likevel skal nås, må det tenkes nytt og handles raskt i alle deler av samfunnet: Hos vanlige folk, politikere, finansbransje, industri og hos dem som utvikler ny teknologi. I byene og på landsbygda.

Endringene verden må gjøre er av en karakter som menneskeheten aldri før har sett maken til. Omfanget er enormt og tempoet må være raskt.

I kampen for et godt samfunn i Norge og for en bærekraftig klimapolitikk har filmskapere etter min mening både et stort ansvar og et stort potensial.


Norsk filmforbund
Dronningens gate 16, Filmens Hus
0152 Oslo

Tlf: 21 52 33 80
Epost: medlem@filmforbundet.no
Org.nr. 971 480 238

Følg NFF i sosiale medier:

NFF på Facebook NFF på Twitter NFF på Google+

 

 

 

Norsk filmforbund © 2018 Privacy Statement