Lønn eller faktura?

Lønn eller faktura?

Filmforbundets klare anbefaling til våre medlemmer er å være lønnstaker på skattekort.

Vi har også laget en felleserklæring om dette med produsentforeningen –https://filmforbundet.wordpress.com/dine-rettigheter/felleserklaering-nff-og-pf/

Filmforbundets anbefaling om å være lønnstaker på skattekort er begrunnet som følger:

Fordeler med lønn sammenliknet med faktura

Som lønnsmottaker på skattekort har du mange viktige fordeler som du ikke har som fakturerende. Om man beregner dette i %, tilsvarer denne fordelen minst 34,6 %:

Feriepenger: 10,2 %
Tap av rettigheter i folketrygden: 15,8 %
Trygdeavgiftsforhøyelse: 3,2 %
Frivillig yrkesskadeforsikring: 0,4 %
Utgifter til kontorhold/regnskap: 5,0 %
=TOTALT 34,6 %.

Dette betyr at du som lønnsmottaker av brutto lønn reelt sitter igjen med 36,8 % mer penger enn om du fakturerer det samme beløpet.

Det kan således økonomisk være en stor fordel for deg å velge skattekort fremfor faktura.

Det er dessuten et krav at du går på skattekort for å kunne være omfattet av de mange overenskomster filmforbund har inngått med andre organisasjoner eller produksjonsselskap på de enkelte fagområder.

Når du er omfattet av en overenskomst, har du mange økonomiske fordeler som f.eks gode overtidstillegg hvis du blir pålagt å jobbe utover alminnelig arbeidstid (normalt 7,5 timer pr.dag). Er du omfattet av en av våre overenskomster, er du også i posisjon til å kollektivt (sammen med mange andre) under Norsk filmforbund, kunne fremsette krav om høyere lønnsøkning hvert år, samt forbedrede vilkår under overenskomsten annethvert år.

De aller fleste arbeidere i vår audiovisuelle bransje er underlagt instruksjonsmyndighet og strenge produksjonsplaner og tidsskjemaer. Da anses man normalt som å være arbeidstaker «i tjeneste» etter reglene i Arbeidsmiljøloven. Dette utløser plikt for produsenten til bla. å betale arbeidsgiveravgift. Det er således i produsentens egen interesse å ha deg på skattekort, ellers løper produsenten en risiko ved bokettersyn i å bli tatt for å ikke betale avgift til staten. Det kan medføre i økonomiske krav og eventuelle søksmål mot produsenten fra Skatteetaten.

Her kommer en mer konkret sammenlikning av alle de fordeler skattekort gir deg vs. det å fakturere:

Sykepenger, dagpenger og pensjonspoeng

Lønn (arbeidstaker) Faktura (næringsdrivende)
Opptjening av sykepengegrunnlag ut fra brutto lønnsinntekt (personinntekt) Opptjening av sykepengegrunnlag ut fra netto resultat, altså overskudd etter fradrag for kostnader (beregnet personinntekt i næring).
Arbeidsgiver betaler sykepenger de første 16 sykedagene, deretter overtar folketrygden. Ingen sykepenger de første 16 dagene, deretter overtar folketrygden. Bedre dekning kan kjøpes hos NAV.
Sykepenger tilsvarer 100 % av opptjeningsgrunnlaget (personinntekt) opp til maksimumsgrensen på 6G (1 G tilsvarer kr. 88.370, per 1. mai 2014). Sykepenger tilsvarer 65 % av opptjeningsgrunnlaget (beregnet personinntekt). Bedre dekning kan kjøpes hos NAV
Det gis dagpenger ved arbeidsledighet. De utgjør 62,4 prosent av lønn (personinntekt). Næringsinntekt gir ikke grunnlag for dagpenger ved arbeidsledighet.
Opptjening av pensjonspoeng baseres på brutto lønn mv. (personinntekt). Opptjening av pensonspoeng baseres på netto resultat mv. (beregnet personinntekt).

 

Skatt og økonomi

Lønn (arbeidstaker) Faktura (næringsdrivende)
I lønnsinntekt gis 43 prosent minstefradrag ved skatteberegningen. Lønnsinntekt på vel 200.000 kroner gir (2015) maksimalt fradrag på ca 89.000 kroner, som igjen kan redusere årets skatt med opptil 24.900 kroner. Kun fradrag for konkrete kostnader i næring.
Arbeidsgiver trekker skatt etter skattekort. Må selv følge opp og passe på innbetaling av skatt.
Trygdeavgift på personinntekt (del av beskatningen) er på 8,2 %. Trygdeavgift av personinntekt (del av beskatningen) er på 11,4 %.

 

Rettigheter

Lønn (arbeidstaker) Faktura (næringsdrivende)
Lønnstaker har det sterke rettsvern som ligger innebygd i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven omfatter ikke næringsdrivende.
Arbeidstaker har krav på 10,2 % eller 12,0 % feriepenger av brutto lønn fra arbeidsgiver. Ingen rett til feriepenger.
Arbeidsgiver skal automatisk tegne yrkesskadeforsikring for ansatte. Ingen yrkesskadeforsikring. (Frivillig yrkesskadeforsikring kan kjøpes hos NAV)
Lønnskrav ved eventuell konkurs sikret gjennom Statens lønnsgarantifond. Utenfor ordningen med Statens lønnsgarantifond.

 

Litt om faktura og «sosiale utgifter»

For å sikre at din faktura dekker for de kostnadene du selv må stå for – ofte omtalt som sosiale utgifter, som for en lønnsmottaker dekkes av arbeidsgiver, må du ha en høyere sats enn de som går på lønn.

Vi viser i den sammenhengen til dom fra Oslo tingrett i den såkalte ”Sebastian Verden” saken:

Fra Oslo Tingretts rettskraftige dom av 20.april 2007 (07-002501 TVI-OT R/04) hvor saken stod mellom en rekke filmarbeidere (saksøkerne) og Sebastians Verdens Production AS (saksøkte) hitsettes følgende fra domspremissene:

“Det er på det rene at fakturering medfører færre utgifter for saksøkte, men flere utgifter for saksøkerne. Det har formodningen mot seg at saksøkeme skulle akseptere en slik oppgjørsform uten kompensasjon. Flere av saksøkerne og i tillegg også Sverre Pedersen fra Norsk filmforbund, har forklart at det er alminnelig å legge til 20-¬26 % sosiale utgifter i de tilfellene stabsmedlemmer leverer faktura. Dette er en uskreven sedvane i bransjen. Saksøkte synes å være relativt ny i bransjen og retten betviler ikke at sedvanen var ukjent for saksøkte. Det må imidlertid være saksøkte som bærer risikoen for at det finnes sedvaner på området han ønsker å etablere seg i, som for ham er ukjente. Når sedvanen er såpass godt kjent som saksøkere og vitner gir uttrykk for, og den også er svært rimelig, legger retten til grunn at sedvanen gjelder også for saksøkte. De av saksøkeme som har lagt til 20% for sosiale utgifter vil ha krav på å få disse dekket. “

Dommens uttalelser er prinsipielle og slår fast den sedvane som har etablert seg i bransjen om at fakturerende filmarbeidere kan legge til 20-26% sosiale utgifter. De sosiale utgiftene kan ikke fremkomme som en egen post men må “bakes” inn i honoraret.

Praktisk eksempel:

Lydsjef eller scenograf med 6 års ansennitet i spillefilm har per 01.10.2009 en honorarsats per dag på kr. 1.964 som ansatt lønnsmottaker (jf.honorarsatser for spillefilm og annet i langtidsengasjement). Dersom det faktureres, blir regnestykket slik for 26% “innbakte” sosiale utgifter: Kr. 1.964 x 1,26 = kr. 2.475 (avrundet til nærmeste hele krone).

Norsk filmforbund
Dronningens gate 16, Filmens Hus
0152 Oslo

Tlf: 21 52 33 80
Epost: medlem@filmforbundet.no
Org.nr. 971 480 238

Følg NFF i sosiale medier:

NFF på Facebook NFF på Twitter NFF på Google+

 

Norsk filmforbund © 2017 Privacy Statement