Lønn eller faktura?

Ulike avtaleforhold gir ulike rettigheter i arbeidslivet

Filmforbundets klare anbefaling til våre medlemmer er å være lønnstaker på skattekort. Begrunnelsen for denne anbefalingen kan du lese mer om på nettsiden Lønn eller faktura?"

Hva er forskjellen på “arbeidstaker”, “frilanser” og “selvstendig næringsdrivende”?

Norsk filmforbund får mange henvendelser fra medlemmer som lurer på om de selv skal kategoriseres som arbeidstakere, frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Denne kategoriseringen er blant annet relevant når de skal søke om sykepenger og dagpenger hos NAV.

Det er forskjell på hva man på folkemunne kaller “frilanser” og hva det juridiske begrepet innebærer. Når man skal søke om dagpenger, omsorgspenger eller sykepenger hos NAV har det store konsekvenser hvilken kategori man tilhører, og det er da viktig å forholde seg til de juridiske begrepene selv om de kan avvike fra hvordan begrepene brukes i dagligtalen.

Dette er en oppsummering av de tre begrepenes juridiske betydning:

Arbeidstaker

En arbeidstaker defineres i arbeidsmiljøloven § 1-8 (1) som “enhver som utfører arbeid i annens tjeneste”. Dette inkluderer både faste ansatte og midlertidig ansatte. Hovedregelen i norsk rett er at alle som arbeider for noen andre - i noen andres tjeneste - skal ansettes som arbeidstakere. Dette gjelder også de fleste i film- og TV-bransjen som jobber midlertidig på prosjekter, uavhengig av om man på folkemunne omtales som “frilanser”.

Det er kun arbeidstakere som beskyttes av arbeidsmiljøloven, og det er kun arbeidstakere som omfattes av våre overenskomster. Dette følger også direkte av våre overenskomster. Eksempelvis står det i Spillefilmoverenskomstens pkt. 1:

      «Overenskomsten gjelder kun filmarbeidere som er arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand.»

De andre overenskomstene har tilsvarende bestemmelser.

En produsent løper også en risiko dersom det brytes mot retten for film-og TV-arbeidere til å bli ansatt som arbeidstakere, for eksempel dersom skattemyndighetene ved en kontroll kommer til at det i realiteten er et ansettelsesforhold og det dermed skal betales arbeidsgiveravgift, feriepenger mm.

I film- og TV-bransjen utarbeidet Norsk filmforbund og Produsentforeningen i 2008 en Erklæring om norske filmarbeideres status som arbeidstakere (“Felleserklæringen”), der partene var enige om at de fleste som jobber på norske produksjoner er å anse som arbeidstakere. Sitat fra Felleserklæringen:

     «Norsk filmforbund (NFF) og Norske film- og TV produsenters forening (PF) ønsker med dette å avgi en felles erklæring om at filmarbeidere i norske spillefilmer i all hovedsak er å anse som arbeidstakere/ansatt.»

Arbeidstakere har et sterkt vern i norsk rett, og hvis du er arbeidstaker har du følgelig langt sterkere beskyttelse enn både frilansere og selvstendig næringsdrivende både når det gjelder dagpenger og sykepenger. Feriepenger er det etter ferieloven også kun arbeidstakere som har krav på. (Det kan avtales særskilt mellom ikke-arbeidstaker og oppdragstaker at det likevel skal betales feriepenger, men det er mindre vanlig at dette gjøres i det enkelte kontraktsforhold.) Hvis produksjonsselskapet du jobber for går konkurs, gjelder ordningen med lønnsgaranti fra NAV kun dersom du har rettslig status som arbeidstaker. Dette er bare noen av de fordeler og styrkede rettigheter man har som arbeidstaker sammenliknet med de andre tilknytningsformene.

Norsk filmforbund anbefaler alltid våre medlemmer å være arbeidstakere, i tråd med hovedregelen i norsk rett.

Frilanser

Frilanser er en slags mellomkategori mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Disse kalles også ikke-ansatt lønnsmottaker, eller oppdragstaker.

Begrepet “frilanser” benyttes ofte til daglig i film- og TV-bransjen, men det juridiske begrepet “frilanser” er mye snevrere enn det som brukes av mange aktører i bransjen, og er heller ikke dekkende for hva slags avtaleforhold de fleste film- og TV-arbeidere jobber under.

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepet “frilanser”, fordi arbeidsmiljøloven ikke gjelder for disse. Begrepet er imidlertid definert i folketrygdloven § 1-9, som lyder:

      «Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende.»

Filmforbundet kan konstatere at det fra tid til annen oppstår forvirring på bakgrunn av definisjonen i folketrygdloven. Mange som leser bestemmelsen tror feilaktig at den innebærer at enhver som jobber på et TV-prosjekt eller en spillefilm er å betrakte som frilanser. Man må imidlertid lese i sammenheng med folketrygdloven § 1-8, som definerer hvordan begrepet “arbeidstaker” skal forstås:

      «Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som er i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.»

En frilanser i folketrygdlovens forstand arbeider selvstendig (“utenfor tjeneste”) slik selvstendig næringsdrivende gjør, men frilansere mottar lønn istedenfor å fakturere. En frilanser utfører arbeidet for egen regning og risiko, og er ikke underlagt en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet eller løpende kontroll med arbeidet.

De aller fleste som jobber på film- og TV-produksjoner, arbeider under en leder som gir instrukser og i et team. Slike medarbeidere anses derfor ikke som frilansere i rettslig forstand.

En person som er frilanser i juridisk forstand har ikke krav på feriepenger, og havner i en mellomkategori mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende hos NAV.

De aller fleste tilknytningsforhold i film- og TV-bransjen faller ikke under frilanskategorien, og det er svært viktig at man er bevisst på ikke å benevne seg som frilanser ved kontakt med Nav eller andre offentlige myndigheter dersom man har en arbeidskontrakt. Vi har dessverre sett mange feilaktige vedtak måtte følges opp, med dertil tap for den enkelte, når slike feil gjøres.

Selvstendig næringsdrivende

En selvstendig næringsdrivende er en oppdragstaker som fakturerer sine oppdragsgivere. Disse er “sin egen sjef”, og fakturerer som oftest gjennom sitt eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. Begrepet er definert i folketrygdlovens § 1-10:

      «Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt.»

Vi har en del medlemmer som faller innenfor denne kategorien. Hovedregelen er at man skal ansettes, men noen velger også å fakturere. Hvis man fakturerer som selvstendig næringsdrivende omfattes man ikke av arbeidsmiljøloven eller overenskomstene, og man har ikke krav på dagpenger (Stortinget har imidlertid medio mars 2020 vedtatt en ekstraordinær, midlertidig løsning under koronakrisen) eller feriepenger. Man har heller ikke krav på sykepenger de første 16 dagene av sykeperioden.

Skatteetaten og NAV har ikke detaljkunnskap om film- og TV-bransjen

Saksbehandlerne i Skatteetaten og NAV har ikke alltid innsikt i vår bransje, og hvis du er medlem av Norsk filmforbund anbefaler vi derfor at du tar kontakt med juridisk avdeling i Filmforbundet (juridisk(at)ilmforbundet.no) hvis du er i tvil om hvilken kategori du tilhører. (Vi gjør oppmerksom på at vi ikke kan yte bistand til ikke-medlemmer.)

Vår erfaring er at det er en utstrakt oppfatning både i kulturfeltet og i andre sektorer at kulturarbeidere anses som frilansere. Vi har også sett at film- og TV-arbeidere som søker veiledning hos NAV uten å vise til sine konkrete kontrakter, fort havner feilaktig i kategorien “frilanser” og dermed får mindre støtte enn de har krav på. Hvis du ser på din seneste kontrakt at den gir deg status som arbeidstaker (uavhengig av hvilke begreper som er brukt, det er avtalevilkårene som er avgjørende for vurderingen), skal du registrere deg som arbeidstaker hos NAV.

Norsk filmforbund anbefaler alle medlemmer å inngå avtaler som arbeidstakere

Kort sagt anbefaler Filmforbundet alltid våre medlemmer å være arbeidstakere, slik at de får de rettigheter som følger av arbeidsmiljøloven, overenskomstene som Norsk filmforbund har inngått med arbeidsgiversiden, og ellers har bedre garantiordninger ved sykdom og arbeidsledighet. Ved konkurs er det som nevnt ovenfor også kun arbeidstakere som har lønnsgaranti - som frilanser eller selvstendig næringsdrivende havner man bakerst i køen ved åpning av konkursbo og realiteten er at man sjelden får dekning for sitt krav.

 

Norsk filmforbund
Dronningens gate 16, Filmens Hus
0152 Oslo

Tlf. sentralbord: 21 52 33 80
(Betjent hverdager kl. 11.00-15.00)

Org.nr. 971 480 238

E-post - generelle henvendelser:
post@filmforbundet.no

E-post - medlemshenvendelser:
medlem@filmforbundet.no

E-post - fakturamottak: faktura@filmforbundet.no

 

Følg NFF i sosiale medier:

NFF på Facebook 

 

Norsk filmforbund © 2020 Privacy Statement