Filmforbundet fraråder en sammenslåing av Filmskolen, TV-skolen og Spillskolen fra 1. januar

Dekanene ved Høgskolen i Innlandet har utarbeidet en rapport som anbefaler en sammenslåing av Filmskolen, TV-skolen og Spillskolen under paraplyen av et samlet fakultet. Både prosessen og rapporten har blitt heftig debattert i blant annet Rushprint. Alle berørte parter fikk anledning til å levere høringssvar til rapporten innen 15. september.

HER ER FILMFORBUNDETS HØRINGSSVAR: 

 

Vi viser til rapport datert 9. juni 2023 (Anbefaler et samlet fakultet for filmkunst, medier og teknologi – Høgskolen i Innlandet) utarbeidet av Eli Bø, dekan ved Den norske filmskolen (DNF) og Leif Holst Jensen, dekan ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK), Høgskolen i Innlandet.

 

Introduksjon

Norsk filmforbund har medlemmer som jobber med alle formater innenfor film og TV. Våre medlemmer er både profesjonelle film- og TV-arbeidere, faglærere og studenter på de ulike audiovisuelle utdanningene i Norge. Utdanningene på disse fagområdene er av stor betydning for den profesjonelle bransjen som studentene skal inn i etter endt utdanning. Det er disse som skal fortsette å utvikle bransjen faglig og kunstnerisk i fremtiden. 

Filmforbundet kjempet for opprettelsen av en norsk filmskole helt tilbake til 1970-tallet og var en sentral aktør i opprettelsen for 25 år siden, blant annet som medlem av planleggingsgruppen som ble oppnevnt i 1995. Filmskolen ble realisert, men ikke uten betydelige kompromisser, særlig når det gjaldt geografisk plassering. Det har jevnlig vært stor frustrasjon i bransjen over at distriktspolitiske hensyn til tider synes å trumfe faglig kvalitet.

Vi vil påpeke at det uansett organisering er viktig å bevare og styrke Filmskolen, Spillskolen og TV-skolen som egne studieløp med selvstendige identiteter, og at ressurser og faglig nivå beholdes for alle tre også i det videre.

 

Prosess og medvirkning

Rapporten redegjør for at “Gjennom prosessen har det vært gjennomført en rekke involverende aktiviteter for å belyse ulike spørsmål…Deltakere i de ulike møtepunktene har løpende blitt invitert til å komme med konkrete tilbakemeldinger på hva de ønsker skal utredes gjennom prosessen.”

Dette er positivt, men våre medlemmer på DNF opplever likevel at deres synspunkter ikke har blitt hørt. Dette er ikke som følge av manglende taletid, men heller det at deres motforestillinger til prosessen og/eller innspill i gruppearbeid og/eller i andre fora verken er synliggjort eller realitetsbehandlet i rapporten som er sendt på høring. Rapporten fremstår derfor ensidig argumenterende til støtte for dekanenes anbefaling. 

Arbeidet med rapporten påberoper seg å følge prinsippene i Regjeringens Instruks om utredning av statlige tiltak, men vi kan ikke se at dette er gjort i tilfredsstillende grad

Våre medlemmer har etterspurt en grundigere behandling av alternative løsningsforslag og at flere aspekter ved en sammenslåing skulle konsekvensutredes nærmere.

En irreversibel sammenslåing uten et mer detaljert og avklart beslutningsgrunnlag og uten tilstrekkelig forankring blant DNFs studenter og fagansatte er derfor prematurt.

DNF står midt oppi en prosess rundt egne studieløp. Våre medlemmer gir klart uttrykk for at denne prosessen må fullføres før en eventuell sammenslåing. Rapporten sier selv at “fokus på undervisning og studiemiljø er avgjørende uansett organisering.” Akkurat nå tar organisatoriske spørsmål oppmerksomheten vekk fra dagens undervisning og fremtidige studieløp, og skaper stor uro i studentmiljøet.

 

Samlokalisering 

Rapporten hevder at ”historien, selv med gode intensjoner hele veien, viser at et velfungerende og bredt samarbeid uten formalisert sammenslåing likevel ikke har vært tilstrekkelig.”

Samtidig påpeker rapporten at “Gjennom arbeidsgruppene satt ned blant de ansatte, samt i ledergruppemøter og andre møter, oppleves et ønske om å i størst mulig grad samlokalisere for å best mulig stimulere til samarbeid. Gjennom økt samhandling og samlokalisering kan man få en økt forståelse for både likheter og forskjeller.”

Det er derfor like riktig å fastslå at historien, til tross for gode intensjoner, viser at et velfungerende og bredt samarbeid uten samlokalisering likevel ikke har vært tilstrekkelig.

Det betyr også at en sammenslåing av fakultetene uten samlokalisering på én campus heller ikke er en fullgod løsning for å oppnå tettere samarbeid. 

Det er sterke faglige argumenter for at den beste og mest relevante løsningen for DNF ville være en samlokalisering med masterstudiet nær Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), hvor HINN allerede disponerer lokaler på Myrens Verksted, bare en 10-minutters spasertur unna. Det ville gitt unik tilgang på skuespillere og studenter fra andre beslektede kunstfaglige linjer.

Men dersom man skal se på muligheter innenfor HINNs egen studieportefølje, så vil en samlokalisering med Spillskolen på Hamar være den klart foretrukne løsningen.

Rapporten slår fast at “Spillskolen har vokst til en likeverdig partner for de to øvrige skolene, og representerer en stor grad av faglig innovasjon som er viktig for dem.”  

En samlokalisering av alle tre skoler, master, Phd og etter- og videreutdanning (EVU) på Hamar ville gitt en langt større nærhet til bransjen i Oslo, bedre tilgang på gjestelærere og skuespillere, og vil i større grad evne å tiltrekke seg sterke fagpersoner og de beste studentene. En slik løsning skaper entusiasme, nysgjerrighet og endringsvilje i alle miljøer som opplever at de har historiefortelling som fellesnevner uavhengig av teknologi og format. 

Dekanene skriver i rapporten at de ønsker at “Et felles fakultet samlokaliseres der hvor det er mulig å hente gode gevinster ut fra en samlokalisering. Samlokalisering og fremtidige lokaler vil være viktig å jobbe med fremover uavhengig av organisasjonsmodell.” 

Dersom en beslutning om samlokalisering på Hamar fattes før – og som en betingelse for – sammenslåing av fakultetene, vil det gi en mer organisk og konstruktiv videre prosess, spesielt for DNF.

 

Konkretisering av visjonen

Dekanene har skissert en visjon for et felles fakultet: “Den store visjonen er å etablere et nytt, felles og samlet fakultet for filmkunst, medier og teknologi. Fakultetet skal være det største i Norge, være ledende i Norden og ha internasjonal anerkjennelse innen de audiovisuelle fagområdene.”

Dette er spennende og ambisiøst. Vi mener imidlertid at arbeidet med å konkretisere denne visjonen til en strategi med klart definerte milepæler bør gjennomføres forut for et formelt vedtak om sammenslåing slik at det etableres et eierskap til felles visjon og strategi i alle tre miljøer.

 

Etterlyser en forpliktende prosessplan 

Rapporten skyver foran seg jobben med å detaljere og konkludere på flere områder som visjon, strategi, organisering av administrasjon og teknisk avdeling, mulige samarbeidsformer, tverrfaglighet og felles utvikling. For mange parallelle prosesser skaper frykt og usikkerhet og en opplevelse av at ting gjøres i feil rekkefølge. Våre medlemmer trenger forutsigbarhet for hvordan veien videre skal se ut. 

Det innebærer blant annet at følgende premisser må legges til grunn for å sikre DNFs kunstfaglige kvaliteter:

  1. Dagens linjeinndeling ved DNF må opprettholdes. Linjene er ryggraden i denne utdannelsen, og fundamentet for at DNF kan utdanne studenter på høyeste kunstfaglige nivå.
  2. DNF må fortsatt være eller inngå i et kunstfaglig fakultet, med en dekan som skal ha kunstfaglig bakgrunn og kompetanse. DNF har et nasjonalt mandat og ansvar for filmutdanningen. DNF skal og må være en kunstfaglig utdanning på alle nivåer og linjer.
  3. En videreføring av praksisrettet pedagogikk, med vekt på store fellesproduksjoner der linjene samarbeider for å lage film. Det er den praksisorienterte læringen som gir studentene de ferdighetene de trenger for å utvikle seg som fortellere og lykkes i en bransje med beinhard konkurranse.
  4. Minimum tilsvarende pro rata finansiering som i dag. Altså at filmskolens studenter skal ha minimum en tilsvarende andel av den samlede finansieringen som i dag. Enhver reduksjon i finansieringen vil påvirke kvaliteten på utdanningen som tilbys.
  5. Opprettholdelse av samtlige faglige stillinger og antall studenter. Fagmiljøet er hjertet av institusjonen og lærertettheten en stor del av DNFs suksess. 

 

Filmforbundet vil sterkt fraråde sammenslåing av fakultetene fra 1. januar 2024.

Perioden frem til studiestart høsten 2024 (slik mandatet også åpner for) bør brukes til å fullføre planer for DNFs egne studieløp, konsekvensutrede en sammenslåing av fakultetene og konseptutvikle en fremtidig samlokalisering på Hamar. 

 

Andre nyheter

Styrk din HMS-kompetanse: Tilpasset kurs for TV- og filmbransjen

Er du klar for å ta dine helse-, miljø- og sikkerhetskunnskaper til neste nivå? Virke og Filmforbundet tilbyr et fire-dagers HMS-kurs skreddersydd for deg i TV- og filmbransjen. Hvorfor delta? Få lovpålagt kompetansebevis for ledere, mellomledere og verneombud Fordyp deg i arbeidsmiljøloven med bransjeeksperter Nettverksbygging med kollegaer fra hele bransjen   Kursinnhold: Dybdedykk i arbeidsmiljøloven

TV-dramaforhandlinger fortsetter hos Riksmekleren

Etter 14 timers forhandlinger denne uken, har Norsk filmforbund og Virke ikke kommet til enighet om TV-dramaoverenskomsten. Som følge av dette fortsetter videre forhandlinger hos Riksmekleren. “Vi anerkjenner at TV-drama står overfor utfordringer etter at produksjonsboblen sprakk, noe som har resultert i færre produksjoner. Dette rammer både produksjonsselskapene og våre medlemmer som får færre jobber”,

Lønnsvekst i praksis: Hjelp oss kartlegge situasjonen på TV-underholdning

Nylig landet vi nye minstelønnssatser for TV-underholdning (TVU). Filmforbundet er klar over at produksjonsselskapene allerede praktiserer årets lønnjustering på ulike måter. Nå trenger vi din hjelp for å kartlegge og dokumentere produksjonsselskapenes praktisering av minstelønnssystemet. Som du kanskje vet, ble det i 2010 avtalt at TVU-arbeidere skulle forhandle om et personlig tillegg i tillegg til

Om forhandlingsresultatet på TV-underholdning

Uravstemning om resultatet på TV-underholdning Forhandlingsresultatet om TV-underholdningsoverenskomsten ble klart onsdag 28. august etter 37 timers forhandlinger med Virke hos Riksmekleren. TUSEN TAKK til alle som har bidratt til å lande dette resultatet som representerer reelle forbedringer for TV-arbeidere. Mandag 2. september sender vi ut tv-underholdningsoverenskomsten på uravstemning til medlemmene våre. Du vil da motta

Enighet i forhandlingene: TV-arbeidere sikres bedre vilkår

Etter 37 timers intense forhandlinger hos Riksmekleren har Norsk filmforbund og Virke kommet til enighet om en forbedret TV-underholdningsoverenskomst, 11 timer på overtid. Avtalen representerer et betydelig skritt i retning av bedre arbeidsvilkår for TV-arbeidere i Norge. “Vi er glade for at TV-høsten nå kan starte, og at våre medlemmer, produksjonsselskapene og TV-kanalene kan fortsette

← Tidligere