Filmforbundets klare anbefaling er å “gå på lønn”. Det vil si å være midlertidig ansatt arbeidstaker hos produsenten du jobber for. Dette anbefaler vi slik at du ikke mister tariffavtalenes fordeler, beskyttelse mot avbrudd og avlysninger av produksjoner, feriepenger, sykepenger og pensjon, og sist, men ikke minst: kollektiv forhandlingsrett.

Tariffavtalene gir fordeler til deg som går på lønn

Ved å være omfattet av en tariffavtale, som du kun er hvis du er går på lønn, får du mange økonomiske fordeler. Viktigst av alt er kanskje at du er beskyttet av våre minstelønnssatser, som sikrer deg mot å få lavere lønn enn satsene vi har forhandlet frem (men du kan selvfølgelig også forhandle høyere lønn). I tillegg får du gode overtidstillegg hvis du blir pålagt å jobbe utover alminnelig arbeidstid (dvs. mer enn 7,5 timer i løpet av en dag), og kompensasjon for tiden du er på reise. Du får også dekket kost og losji eller diettpenger, takket være bestemmelser i tariffavtalene våre.

I tillegg gir tariffavtalene en rekke goder utover de rent økonomiske. Et eksempel er ordningen med tillitsvalgte på produksjonene, som etableres av disse avtalene. Ved at det velges en tillitsvalgt på alle produksjoner, har filmarbeiderne en representant med ansvaret for å ta opp spørsmål og uenigheter knyttet til kontrakter og arbeidsvilkår på vegne av staben. I tillegg kan tillitsvalgt og produsent gjøre avtaler med virkning for stab, og på den måten legge til rette for et godt og effektivt samarbeid lokalt. Videre sørger tariffavtalene for standarden på overnattinger, og stiller krav til produksjonsplaner og bemanning av produksjoner.

Arbeidstakernes sikkerhetsnett

Som midlertidig ansatt arbeidstaker har du også en viktig “forsikring” ved den uheldige situasjonen at en produksjon må avbrytes eller utsettes. I slike tilfeller har du som er midlertidig ansatt krav på lønn ut oppsigelsestiden og/eller kompensasjon for bortfalt arbeid i henhold til tariffavtale, mens de som går på faktura som regel ender opp med å tape alt av inntekter fra bortfalt arbeid. TV- og filmbransjen er utsatt for mange usikkerhetsmomenter, og det kan være flere grunner til at en slik situasjon oppstår. Siden koronautbruddet har vi særlig sett at produksjoner har blitt nødt til å legge ned på grunn av sykdom i stab og/eller myndighetsrestriksjoner som gjør det umulig å gjennomføre som planlagt. Mange arbeidstakere i bransjen har gjennom pandemien nytt godt av vernet arbeidsmiljøloven og tariffavtalene gir i disse situasjonene.

Når du går på lønn vil du også ha et lovfestet krav på sosiale goder som f.eks. feriepenger, dagpenger og sykepenger. Disse godene er viktige elementer i den norske velferdsmodellen, og tilkommer alle arbeidstakere i Norge.

Takket være nye endringer i pensjonslovgivningen fra 2022, vil alle filmarbeidere som går på lønn også ha krav på pensjonsopptjening fra første krone. I tillegg er du som går på lønn sikret mot tap gjennom Lønnsgarantiordningen dersom produsenten går konkurs.
Hvis du fakturerer produsenten for arbeidet, har du derimot ikke krav på disse godene, og du må sørge for å dekke de såkalte “sosiale kostnadene” selv. Vår erfaring er dessverre at kostnadene fort vil overstige det tillegget du klarer å forhandle frem. Om du derimot går på lønn, er produsenten er lovpålagt å dekke de sosiale kostnadene knyttet til arbeidsforholdet ditt.

Langsiktige fordeler ved å gå på lønn

I tillegg til de umiddelbare økonomiske og sosiale fordelene ved å gå på lønn, har filmarbeiderne som ansettes midlertid også fordeler på sikt ved at de får såkalt “kollektiv forhandlingsrett”. Som arbeidstaker har du nemlig retten til å la din arbeidstakerorganisasjon fremforhandle bedre arbeidsvilkår for deg og dine kollegaer gjennom tariffavtaler. Filmforbundets overenskomster, som i dag sikrer en rekke fordeler til deg som jobber på spillefilm-, TV-drama- og TV-underholdningsproduksjoner, er eksempler på hva arbeidstakerne kan oppnå gjennom kollektiv forhandlingsrett.

Det er en utbredt praksis i Norge å lage tariffavtaler gjennom kollektive forhandlinger. Generelt er det også bred enighet om at den norske arbeidslivsmodellen fungerer godt, i alle fall sammenlignet med andre land der den enkelte arbeidstaker i større grad er overlatt til seg selv. Kollektive forhandlinger bøter nemlig med en grunnleggende utfordring i arbeidslivet: styrkeforholdet mellom arbeidsgiveren og den enkelte arbeidstakeren. Arbeidstakeren er normalt den svake parten i forhandlingene. I TV- og filmbransjen er dette kanskje mer sant enn i næringslivet ellers, ettersom filmarbeidere som regel er avhengige av å hele tiden skaffe nye jobber for å forsørge seg selv. I en bransje hvor det er mange om beinet, vil det fort kunne bli “arbeidsgivers marked”, der arbeidsgiveren dikterer arbeidsvilkårene. Kollektive forhandlinger jevner ut styrkeforholdet. Flere arbeidstakere som står sammen om bedre arbeidsvilkår har større gjennomslagskraft enn enkeltindivider. I tillegg gir loven arbeidstakerne et viktig våpen i forhandlingene: retten til å streike for å få gjennomslag for sine krav. Denne kombinasjonen har gang på gang vist seg å være et effektivt virkemiddel for å bedre arbeidsvilkårene i bransjen som helhet. Et eksempel er da vi etter en årelang drakamp og en streik fikk på plass et minstelønnssystem for TV-dramaproduksjoner i 2020. Vi anbefaler deg å gå på lønn, slik at Filmforbundet kan fortsette arbeidet for bedre arbeidsvilkår for deg og dine kollegaer nå og på sikt.

Som TV- og filmarbeider må du følge instruksjoner fra produsenten og strenge produksjonsplaner og tidsskjemaer. Som hovedregel blir du derfor ansett for å utføre arbeid “i annens tjeneste”, og du er definert som “arbeidstaker” etter reglene i arbeidsmiljøloven. Den enkelte inngår arbeidsavtaler som danner grunnlaget for tidsbegrensede arbeidsforhold hos ulike produsenter og mottar lønn som betaling for arbeidet. Motsatsen til dette er å jobbe som selvstendig næringsdrivende, det vil si en oppdragstaker som fakturerer sine oppdragsgivere. En selvstendig næringsdrivende utfører arbeid for egen regning og risiko og er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens regler.

I praksis jobber flertallet av filmarbeidere i dag som midlertidig ansatte arbeidstakere. Filmforbundets tariffavtaler med Virke er i seg selv bevis på dette, da disse ikke ville blitt til uten at et stort antall arbeidstakere hadde gitt oss mandatet til å forhandle disse avtalene kollektivt. At arbeidsforhold er den klare hovedregelen i TV- og filmbransjen følger også av felleserklæringen som i sin tid ble gitt av Filmforbundet og Norske film- og TV-produsenters forening. I denne erklæringen legger foreningene dessuten til grunn at partene skriftlig skal avklare eventuelle unntak fra hovedregelen, og at det i kontrakten mellom produsent og filmarbeider tydelig skal fremgå i hvilken egenskap filmarbeideren opptrer og anses som selvstendig næringsdrivende. I TV- og filmbransjen har det derfor lenge vært en forutsetning om at arbeidstakerstatus er hovedregelen, og at eventuelle unntak krever skriftlig begrunnelse.

Selv om flertallet av filmarbeidere ansettes på midlertidige ansettelseskontrakter og regnes som arbeidstakere, fører utstrakt og misvisende bruk av uttrykk som “selvstendig” og “frilanser” ofte til forvirring rundt hvilken status den enkelte filmarbeideren har. Begrepsbruken henger igjen fra gammelt av, da TV- og filmarbeidere i all hovedsak tok prosjektoppdrag som selvstendige næringsdrivende. Denne situasjonen tilhører fortiden, men den innarbeidede begrepsbruken i bransjen fører likevel stadig vekk til at produksjonsselskapene klassifiserer filmarbeiderne som selvstendige næringsdrivende når de egentlig er å regne som “arbeidstakere” i lovens forstand.

Det er også mange som oppfatter klassifiseringen som arbeidstaker eller selvstendig som valgfri, og Filmforbundet ser eksempler på at arbeidstakerne får “tilbud” om å enten motta lønn (som arbeidstaker) eller fakturere (som selvstendig næringsdrivende), uavhengig av om det faktisk er et arbeidsforhold eller et oppdragsforhold partene er i ferd med å inngå. Rettslig sett er det imidlertid ikke snakk om et valg, men heller en lovfestet plikt for arbeidsgiver til å foreta korrekt klassifisering. Klassifiseringen er altså ikke basert på frivillighet.

Feilaktig klassifisering som frilanser eller selvstendig næringsdrivende får økonomiske konsekvenser for medlemmene våre når de skal søke om stønader fra NAV. For eksempel skjer det at produsenter ber arbeidstakere melde seg til NAV som frilansere eller selvstendig næringsdrivende ved søknad om f.eks. sykepenger, selv om de utvilsomt er arbeidstakere både etter kontrakten og loven. Saksbehandlerne til NAV har heller har ikke alltid kjennskap til TV- og filmbransjen. Vi har sett at TV- og filmarbeidere som søker veiledning hos NAV uten å vise til sine kontrakter, fort havner feilaktig i kategorien “frilanser” eller “selvstendig næringsdrivende”. I praksis fører dette til at arbeidstakerne får mindre støtte enn de har krav på etter regelverket.

Det er også i produsentens egen interesse å ha deg på lønn, fordi den har en plikt til å til å betale arbeidsgiveravgift for alle som faller inn under lovens definisjon av en “arbeidstaker”. Ved å feilklassifisere deg løper produsenten dermed en risiko for å bli tatt ved bokettersyn i å ikke betale avgift til staten. Det kan medføre økonomiske krav og eventuelle søksmål mot produsenten fra Skatteetaten.

Filmforbundet jobber for å øke fokuset rundt TV- og filmarbeidernes arbeidstakerstatus for å unngå at slike feil skjer. Er du medlem i Filmforbundet kan du kontakte vår juridiske avdeling for hjelp med å finne ut hvilken status du har, og om du får det du har krav på etter loven.

For å sikre at din faktura dekker de kostnadene du selv må stå for som selvstendig næringsdrivende – også kjent som de “sosiale kostnadene”, som for en arbeidstaker dekkes av arbeidsgiver – må du ha en høyere sats enn de som går på lønn. Da må du forhandle med produsenten om et påslag på vederlaget ditt som må ta høyde for følgende utgifter:

Feriepenger: 10,2 %
Tap av rettigheter i folketrygden: 15,8 %
Trygdeavgiftsforhøyelse: 3,2 %
Frivillig yrkesskadeforsikring: 0,4 %
Utgifter til kontorhold/regnskap: 5 %

Ideelt sett bør du derfor forhandle frem et påslag på 34,6 % for å veie opp for dine ekstrautgifter som selvstendig næringsdrivende. Vår erfaring er dessverre at kostnadene fort vil overstige det tillegget du klarer å forhandle frem. Oslo tingretts dom av 20. april 2007 (07-002501 TVI-OT R/04) illustrerer dette. Saken stod mellom en rekke filmarbeidere (saksøkerne) og Sebastians Verdens Production AS (saksøkte).

Dommeren uttalte at:
“Det er på det rene at fakturering medfører færre utgifter for saksøkte, men flere utgifter for saksøkerne. Det har formodningen mot seg at saksøkerne skulle akseptere en slik oppgjørsform uten kompensasjon. Flere av saksøkerne og i tillegg også Sverre Pedersen fra Norsk filmforbund, har forklart at det er alminnelig å legge til 20-26 % sosiale utgifter i de tilfellene stabsmedlemmer leverer faktura. Dette er en uskreven sedvane i bransjen. Saksøkte synes å være relativt ny i bransjen og retten betviler ikke at sedvanen var ukjent for saksøkte. Det må imidlertid være saksøkte som bærer risikoen for at det finnes sedvaner på området han ønsker å etablere seg i, som for ham er ukjente. Når sedvanen er såpass godt kjent som saksøkere og vitner gir uttrykk for, og den også er svært rimelig, legger retten til grunn at sedvanen gjelder også for saksøkte. De av saksøkeme som har lagt til 20% for sosiale utgifter vil ha krav på å få disse dekket.“

Dommerens uttalelser er prinsipielle og bekrefter at det har etablert seg en praksis i bransjen for at fakturerende filmarbeidere kan legge til 20-26 % i sosiale utgifter. Som forklart er dette etter Filmforbundets oppfatning ikke nok for å dekke opp for de faktiske merutgiftene du vil ha dersom du går på faktura. Om du istedenfor går på lønn unngår du dette problemet, ettersom det da er produsenten som er ansvarlig for å dekke de sosiale kostnadene.

Hvis du går på lønn er det forskjellige fremgangsmåter avhengig av om produsenten ikke kan betale, eller om produsenten ikke vil betale. Du kan lese mer om disse fremgangsmåtene her.

Dersom produsenten ikke kan betale, vil du som går på lønn kunne få dekket tapet ditt gjennom lønnsgarantiordningen til NAV. Du kan lese mer om denne ordningen her. Dette er en av mange årsaker til at vi anbefaler våre medlemmer å gå på lønn.

Dersom du har fått kontrakt for en såkalt SU-stilling, eller “særlig uavhengig stilling”, innebærer det at du er unntatt fra reglene om arbeidstid og heller ikke vil få overtidsbetalt.

Arbeidsmiljøloven åpner for at denne typen stillinger kan gis til arbeidstakere som har høy grad av frihet når det kommer til å legge opp sin egen arbeidshverdag, og det forutsettes at den enkelte selv kan bestemme når og hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres og hvordan. Dette er imidlertid et snevert unntak som det skal en mye til for å kunne anvende. Ofte er det heller ikke lønnsomt for den enkelte arbeidstaker, som mister overtidsbetalt etter faktisk antall arbeidstimer.

Det avgjørende er ikke hva som står i kontrakten, men stillingens reelle innhold. Etter Filmforbundets syn er det som regel ikke lov til å ansette filmarbeidere i SU-stilling, ettersom arbeidshverdagen krever høy grad av samhandling med andre mennesker og vil være styrt av produksjonsplaner og instruksjoner fra overordnede/produsent.

Filmforbundets juridiske avdeling ser ofte tilfeller av at våre medlemmer blir forsøkt ansatt i SU-stilling som gjør at de ikke får overtidsbetaling, uten at det er grunnlag i loven for å gjøre det. Da kan våre jurister bistå med å korrigere dette før skaden skjer og sørge for at kontrakten blir korrekt før signering, slik at våre medlemmer får den overtidsbetalingen som de har krav på etter lov og tariff.

Dessverre skjer det også at vi får henvendelser fra medlemmer som allerede har jobbet flerfoldige timer uten overtidsbetaling, og der det viser seg at medlemmet på ulovlig vis har blitt ansatt i en SU-stilling. I de alvorligste tilfellene har vi fremsatt krav om overtidsbetaling på vegne av den enkelte overfor produsent og sørget for kompensasjon.

Om du er usikker på om du kan ansettes i SU-stilling, anbefaler vi våre medlemmer å etterspørre produsentens vurdering (skriftlig) på hvorfor de mener stillingen er særlig uavhengig, slik at våre jurister kan hjelpe deg med å vurdere om stemmer. Er stillingen ikke særlig uavhengig, er det ulovlig å gi deg “pakkepris” hvor all overtid er inkludert i lønna. Da skal du ha en kontrakt som gir deg overtidsbetalt som normalt i henhold til innleverte timelister.

Filmforbundet har en rekke tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdene for våre medlemmer som jobber med produksjon av spillefilm, TV-drama og TV-underholdning. Hvert år reforhandler disse avtalene med arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som organiserer en stor andel av bransjens produsenter.

Hva vi forhandler om varierer avhengig av om det er tid for såkalte “mellomoppgjør” eller “hovedoppgjør”. I mellomoppgjøret forhandler vi hovedsakelig om minstelønnssatsene til de ulike tariffavtalene våre, mens vi i hovedoppgjøret kan forhandle på alt som er regulert i tariffavtalene. Det vil si at vi både kan forbedre vilkårene som allerede gjelder, for eksempel de om overtidsbetaling og reisetidskompensasjon, og vi kan fremsette krav til nye reguleringer som våre medlemmer har etterspurt.

Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør hvert andre år. Dersom forhandlingene ikke fører frem til enighet, er det alltid en mulig fare for arbeidskonflikt og streik. Streik er et sterkt og alvorlig virkemiddel som fagorganiserte arbeidstakere kan benytte for å ivareta sine lønns- og arbeidsvilkår. Det er behov for retningslinjer og regler for hvordan man gjennomfører en streik. Slike retningslinjer og regler er skrevet om i STREIKEHÅNDBOK.

Streikehåndboka er i første rekke ment som et hjelpemiddel for Filmforbundets tillitsvalgte og alle medlemmer som blir rammet av en streik. Håndboka tar sikte på å gi en innføring i hvilke rettigheter og plikter den enkelte har ved en streik. Den verken er eller vil kunne bli uttømmende, siden det alltid kan oppstå uforutsette situasjoner under en streik som må løses.

Ved en streik vil forhandlingsutvalgene fra Filmforbundet og Virke Produsentforeningen bli innkalt til mekling hos Kretsmekleren. Under meklingen skal partene forsøke å komme til enighet. Hvis partene blir enige, får medlemmene av Filmforbundet en e-post med forslaget, som deretter stemmes over ved uravstemning.

Dersom vi ikke blir enige under mekling, eller vi ikke får flertall for forslaget ved uravstemning kan Filmforbundet ta ut medlemmene sine i streik. Medlemmene av Filmforbundet får beskjed om hvilke medlemmer på hvilke produksjoner som blir tatt ut i streik. Streikeuttaket vil bli varslet i forkant. Streiken vil gradvis trappes opp.

Medlemmer som blir tatt ut i streik får et skattefritt streikebidrag. Dersom du blir tatt ut i streik får du beskjed om dette. I en eventuell arbeidskonflikt er det Filmforbundet som har ansvar for å melde fra hvilke produksjoner og hvem som blir tatt ut i streik. Har du ikke fått beskjed skal du møte til arbeid som normalt. I første uttak er det som regel bare en del av medlemmene som blir tatt ut.

Filmforbundet har i mange år kjempet hardt for en ny lov om pensjon fra første krone, og nå har vi sammen med andre fagforeninger endelig fått gjennomslag. 1. januar 2022 kom lovendringen om pensjon fra første krone. Endringene vil få virkning fra 1. juli 2022 og da skal alle få pensjonsopptjening fra første ansettelsesdag og første lønnskrone.

Mange arbeidsgivere har allerede sparing fra første krone, men nå må alle bedrifter også spare til pensjon for ansattes lønn mellom 0 og 1G. Det skal også spares til pensjon for alle ansatte som er over 13 år og ansatte med lave stillingsprosenter.

Den nye loven om pensjon styrker derfor pensjonsrettigheter for medlemmer som er midlertidig ansatte på lønn, og betyr at alle medlemmer som går på lønn/skattekort på film-og tv-produksjoner m.m. vil ha krav på pensjon fra første krone for hvert prosjekt.

Men bemerk at innskudd fra første krone ikke vil gjelde for selvstendig næringsdrivende eller andre som ikke er pliktig til å opprette en tjenestepensjonsavtale.

Forutsatt at du går på lønn har produsenten som din arbeidsgiver ansvaret for innbetaling til din pensjon. Du bør kontakte produsent for å undersøke dersom du ikke har fått noe om pensjon på dine lønnsslipper.

Filmforbundet har hatt møter med Virke, som på sin side har avholdt medlemsmøter med produsentene og som forsikrer at produsentene skal være godt orienterte om de nye forpliktelsene rundt pensjon.

Vurder å finne en pensjonsleverandør hvor du samler all din pensjonsoppsparing i en pensjonskonto hos en pensjonsleverandør. Vurder i tillegg privat pensjonssparing, enten via IPS (utbetaling tidligst fylte 62 år, kan pause, ingen formuesskatt) eller fond (kan ta ut når du vil, kan pause, kan gi bedre avkastningsmuligheter).

Fakturerende må velge frivillig innskuddspensjon og selv sette av til pensjon.

Mange lurer på hvordan de skal regne ut ansienniteten sin. I utgangspunktet er det opp til den enkelte TV-/filmarbeider og produsent å bli enige om ansiennitet. Filmforbundet har imidlertid utarbeidet en veileder med retningslinjer som kan være til hjelp ved vurderingen.

Utgangspunktet etter folketrygdloven § 8-2 er at en arbeidstaker som er medlem av folketrygden må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør for å få rett til sykepenger. Dette trenger ikke å være hos samme arbeidsgiver, men det avgjørende er at vedkommende har vært i jobb i minst fire sammenhengende uker umiddelbart før sykdommen inntreffer.

Det finnes et unntak fra denne regelen i folketrygdloven § 8-47 for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som midlertidig er ute av arbeid. Bestemmelsen gjelder kun for de som er midlertidig uten arbeid i mindre enn en måned. Har man vært uten arbeid i mer enn en måned før sykdommen inntreffer, har man ikke krav på sykepenger. Det listes imidlertid opp ulike alternative grunnlag som er likestilt med arbeid. Et av disse er mottak av dagpenger hvis vedkommende er registrert som arbeidsledig.

Det er derfor svært viktig å melde seg som arbeidsledig i de periodene man er uten arbeid. Dersom man velger å “ta ferie” mellom oppdrag uten å melde seg til nav, kan man miste retten til sykepenger hvis man blir syk før man har jobbet minimum fire uker.

For å kreve sykepenger må nåværende arbeidsgiver melde inn forholdet til NAV. Hvis arbeidstaker har vært ansatt der mindre enn fire uker, men oppfyller kravene til sykepenger, er det NAV som skal betale sykepengene. Dersom man har jobbet hos en arbeidsgiver i mer enn fire uker skal arbeidsgiver ta de første kostnadene.

I de tilfellene man hopper rett fra et oppdrag til et annet, og man blir syk hos arbeidsgiver nummer to før det har gått fire uker (men man jobbet hos den første arbeidsgiveren i mer enn fire uker) er det første arbeidsgiver som må stå for denne utgiften. Det skal uansett søkes til NAV.

Egenmelding betyr at du melder fra til arbeidsgiveren din om at du er syk, uten at du leverer sykmelding. Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å få rett til å bruke egenmelding. Dersom du er borte mer enn tre kaldenderdager, kan arbeidsgiveren din kreve at du leverer sykemelding. Sykemelding får du hos lege eller annen behandler som har rett til å skrive sykemelding.

Vi ser dessverre gang på gang at NRKs arbeidskontrakter strider mot medlemmers inngåtte forvaltningskontrakt med F©R. I praksis innebærer dette at våre medlemmer mister opphavsrettigheter og rett til kollektive vederlag.

NRK er dessverre bransjens versting på opphavsrett, og de er fortsatt milevis unna de andre kommersielle kringkastere/mediehus og strømmetjenester som F©R ved Filmforbundet har klart å fremforhandle rimelige vilkår med. I motsetning til de kommersielle aktørene, betaler NRK ingenting kollektivt til rettighetshaverne for bruk av NRKs egenproduksjoner. F©R har derfor for eksempel ingen midler til fordeling for at NRK legger produksjoner tilgjengelig på nrk.no eller i NRK-appen.

At NRK ikke respekterer medlemmers ønske om kollektiv forvaltning av sine opphavsrettigheter er i strid med loven om kollektiv forvaltning. Dette er uakseptabelt.

Vi ønsker å støtte opp om NRKs produksjoner, men da må vi få til et rimelig samarbeid hvor de gir akseptable lønns- og arbeidsvilkår til eksterne TV- og filmarbeidere. Det tilbyr dessverre ikke NRK i dag.
Vær derfor oppmerksom på dette når du jobber for NRK, og vi vil advare dere mot å akseptere kontrakter som skriver mot forvaltningskontrakten.

Alle rettighetshavere med Forvaltningskontrakt som skal jobbe inne på NRK-huset bes å sende inn kontrakter før signering til juridisk@filmforbundet.no. Videre skal rettighetshaverne etter NFFs styrevedtak be NRK kontakte Norsk filmforbund ved juridisk@filmforbundet.no for inngåelse av opphavsrettsavtale på relevante produksjoner.

Vi har forståelse for at det er vanskelig å stå imot NRK, men vi håper flere av våre medlemmer kontakter oss om ulovlige kontrakter fra NRK, slik at vi lettere kan stå samlet og jobbe for å unngå at NRK tvinger medlemmer og rettighetshavere til kontraktsbrudd med eget forbund og rettighetsforvalter. Vi er i dialog med politikere, samarbeidspartnere og NRK ved juridisk avdeling og kringkastingssjef om dette, og jo flere eksempler vi har med NRK praksis, jo bedre står vi.