Muntlig innspill til statsbudsjettet

Budsjetthøring 23.10.26:

Filmforbundet er film- og tv-bransjens største fagforening med 1800 medlemmer i alle fagfunksjoner og innen alle sjangre. NFF inngår tariffavtaler og forvalter rettigheter på vegne av medlemmene og er 80 år i år.

Aller først vil vi understreke viktigheten av en sterk offentlig allmennkringkaster som NRK, som leverer et svært godt og variert tilbud til hele Norges befolkning. 

Hjemme hos oss er det jul hele året, alle fire barna fra den eldste på 20 til den yngste på 7 har gjennom årene sett på den fantastisk fine Jul i Svingen, som kringkastingssjefen faktisk var produksjonsleder for, og andre NRK programmer fra deres rikholdige arkiv.

Av helt nye ting er f. eks. den eksternt produserte dramaserien LIS en samtalestarter og referanse som da jeg traff tredje års legestudent Josef på helgevakt i hjemmesykepleien. Han snakket seg varm om hvordan han kjenner seg igjen i dilemmaene han møter i sin arbeidshverdag og som han skal stå i i et langt yrkesliv fremover. Dette er NRK på sitt beste. 

Men som Pippi sier, den som er veldig sterk, må også være veldig snill. NRK er dessverre ikke alltid snille. 

Vi er veldig glad for at NRK i regjeringens forslag til nye fireårig styringssignaler har fått et skjerpet krav på å bidra til utvikling og produksjon av film, drama og dokumentar. Dette er svært kjærkomment for en bransje i krise. 

Det innebærer også en likebehandling av NRK og de andre aktørene på feltet som fra nyttår får en investeringsplikt.

Med neste års norske Oscar-kandidat Markens Grøde i tankene er det fristende å bruke en landbruksmetafor for å beskrive NRKs forhold til den eksterne bransjen.

NRK er storbonden som gir med en hånd og tar med den andre fra sine leilendinger og dette gjelder både selskaper og enkeltpersoner.

For selskaper har NRK krav til å legge ut minst 40 % av produksjonen, men de inngår ofte co-produksjoner der rettighetskjøpet defineres som en svært liten andel og resten er en investering som NRK skal ha tilbake fra framtidige inntekter. På den måten kan NRK potensielt bruke utleggsbudsjettet sitt flere ganger. Dette kan ikke være i tråd med intensjonen i kringkastingsloven. 

Når det gjelder enkeltpersoner så er NRK den eneste aktøren i bransjen som ikke respekterer forvaltningskontrakten som Filmforbundet har med sine medlemmer. 

Da jeg for et par uker siden kom forbi Vålerenga skole og hilste på medlemmer på opptak på NRKs nye ungdomssatsing, visste jeg at disse sårt tiltrengte jobbene kom med en pris. For å få jobben på NRK må de nemlig sette seg i vanhjemmel med sitt eget forbund og skrive under på en kontrakt som forsøker å omgå vår forvaltningskontrakt, som ellers krever at NRK forhandler et kollektiv vederlag med oss slik de gjør med bl.a TONO.

At statsbudsjettet også utførlig beskriver vår kritikk av NRKs praksis tar vi som et signal på at vi bør kunne forvente et bedre samarbeid med NRK fremover. Departementet legger til grunn at NRK følger åndsverklovens bestemmelser om rett til rimelig vederlag. En lov som komiteen forøvrig har til behandling i disse dager. Vi ser gjerne at komiteen kommer med en merknad med tilsvarende forventning til NRK.

Avslutningsvis vil jeg også understreke viktigheten av styrkingen av filmfondet og påpeke at til tross for et enstemmig stortingsvedtak før sommeren om å styrke insentivordningen og gjøre den konkurransedyktig, har regjeringen ikke kommet tilbake til Stortinget på dette i statsbudsjettet. Vi ber derfor komiteen gå inn for at insentivordningen nå regelstyres og gjøre det mulig å kombinere tilskudd fra Norsk filminstitutt med den norske insentivordningen. Hvis dette kommer på plass vil det faktisk bli jobb hele året for mange av våre medlemmer og mat på bordet og gaver til jul.  

Takk for oppmerksomheten.